Digital Pinna

Øret har visse naturlige retningskarakteristika, primært på grunn av tilstedeværelsen og formen av pinna (ytre øre). Denne pinnaeffekten er viktig for evnen til å avgjøre om en lyd kommer for- eller bakfra, spesielt ved frekvenser rundt 2-8 kHz.

Et eksempel er pinna-skyggeeffekten. Lyder som kommer forfra, når øregangen nesten direkte, hvorimot lyder som kommer bakfra sperres av pinna og dempes derfor før de når øregangen.

Pinna-skyggeeffeken er mest uttalt for frekvenser rundt 2-5 kHz, hvor lyder, som kommer bakfra, dempes med 3-4 dB i forhold til lyder som kommer forfra. Denne naturlige forskjellen i lydnivået på 3-4 dB gjør at det er viktig for brukeren å vite, om lydkilden er foran eller bak.

Mikrofonplasseringen kan ha en negativ innvirkning på høreapparatbrukerens evne til å avgjøre hvor lyden kommer fra. Spesielt bak-øret-høreapparater, hvor mikrofonene er plassert bak pinna, ikke bevarer pinna-skyggeeffekten, og høreapparatbrukeren mister derfor noe av evnen til å skille mellom for- og baksiden.

I BTE-høreapparater med Digital Pinna simuleres skyggeeffekten ved hjelp av en begrensning på den adaptive locatoren.

Helt konkret kan vi gjenskape den naturlige dempingen av lyder som kommer bakfra, ved å sette frekvensbåndene fra 2 kHz og oppetter (bånd 10-15) i fast direksjonell innstilling (hyperkardioid, som oppfanger lyder forfra og eliminerer størstedelen av lyd fra siden og bakfra), og lar de lave bånd (1-9) bli i omnidireksjonell innstilling.

Mikrofonsystemet av høreapparater med Digital Pinna forblir et adaptivt system, når Digitale Pinna er aktivert. I rolige lyttemiljøer vil de lave båndene (1-9) være i omnidireksjonell innstilling, og de øvre bånd (10-15) i hyperkardioid, som beskrevet ovenfor.

I støyende omgivelser kan mikrofoninnstillingen for de lave bånd tilpasse enhver karakteristikk fra omnidireksjonell til bipolær, mens de øvre bånd kan bevege seg vekk fra hyperkardioid mot bipolær for å sikre den størst mulige taleforståelse.